INTERVJUER/REPORTASJER

Avlsrådgiver med langt framskreden kugalskap

Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.

Tekst og foto;

Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

INTERVJUER/REPORTASJER

Jobben som avlsrådgiver i Jorunns område betyr lange dager og mange mil i bilsetet. Etter en lang karriere i storfeavlens tjeneste blir Jorunn pensjonist til sommeren.

Jorunn Heggheim begynt som rådgiver i Tine i 1987. Fra 2009 har hun vært avlsrådgiver og dekker nå områdene Midtre Sogn, Ytre Sunnfjord og Ytre Nordfjord. De som er kjent eller tar en kikk på kartet, skjønner at dette betyr mye bilkjøring og lange dager. Nå synes Jorunn at nok er nok og til sommeren går hun over i pensjonistene rekker.

Avl inn med morsmelka

Far til Jorunn – Kåre Flatjord – drev med både sau og ku i Stardalen i Sunnfjord. Han var blant de første i fylket som startet å introdusere NRF i besetningen med Vestlandsk Raukolle. Senere var han også tillitsvalgt i NRF. Jorunn forteller at hun husker de hadde ku etter en okse ved navn Stuenissen som fikk avlsstatuetten i 1961. Jorunn var ivrig på å være med i fjøset og interessen for valg av okser har vært der så lenge hun kan huske. Selv om hun i starten var vanlig Tine-rådgiver var hun alltid spesielt engasjert i avlsarbeidet i besetningene hun var innom.

- Jeg lider nok av langt framskreden kugalskap, slår Jorunn fast med et smil.

Avlsplanlegging uten verktøy

Jorunn Heggheim sjekker juret på ei kvige.

Jorunn sier den største forskjellen fra starten og til i dag er de gode verktøyene som har kommet i avlsplanleggingen. I starten var det stort sett oksekatalogen de måtte klare seg med. En periode var Jorunn fagleder for avl, men hun søkte seg tilbake til fjøsgulvet og arbeidet med å finne de rette kombinasjonene av ku og okse hos kundene sine.

- Jeg er imponert over hvor godt arbeid de gjorde og hvor framsynte de var de som startet med NRF-avlen, sier Jorunn. Og hun legger til: – Hva hadde vestlandsjordbruket vært i dag uten NRF og kraftfôret?

GS – fy flate for et framsteg

Etter litt bob-bob første året synes Jorunn at GS-testene har vært et stort framskritt både for rådgivere og bønder i avlsplanleggingen. Og omleggingen til genomisk seleksjon var en revolusjon i avlsarbeidet. Oppslutningen om avl og semin har alltid vært høy i dette området, og tre år vant Vestland konkurransen om beste oppslutning om GS-testing (ene året delt førsteplass). Med innsending av GS-prøver med tankbilen og merketang som kombinerer øremerking og vevsprøve merker Jorunn at interessen for GS-prøver virkelig er i ferd med å ta av. Jorun forteller at hun får mange bilder, meldinger og telefoner fra entusiastiske bønder som har fått et kjemperesultat på en GS-test. En del av bøndene er unikt opptatt av avl, men andre setter bort hele planleggingen til Jorunn og er fornøyd med det. Men gjennomgangen av ku og kviger på fjøset og utplukket av okser vil de fleste være med på. Fortsatt er det mye konsentrert høstkalving på Vestlandet. Det betyr komprimert inseminasjonssesong og at oktober og november blir en svært travel periode for avlsrådgiveren.

Mer og mer kjønnsseparert sæd

Jorunn forteller at noen bønder hadde litt dårlige erfaringer med REDX i starten, men nå merker hun at det blir mer og mer bruk av kjønnsseparert sæd. Hun har besetninger som bruker kjønnsseparert sæd på alle kviger og kjøttfesæd på de dårligste kyrne. Når hun er ute og planlegger bruker hun med merinntekten som en krysningskalv gir som et godt argument for å satse på en slik avlsstrategi.

Mest Angus til krysning

I bruksdyrkrysning er fordelen med Angus både at kalven blir kollet og at det blir ei lett kalving. Jorunn forteller at det ikke er vanskelig å få omsatt Angus krysningskalver. Hun synes Angus er et fornuftig valg til kyr som skal være med et år til, men som ikke er så bra genetisk at REDX er aktuelt. Videre synes hun det å legge inn Angus på ei gammel ku er god dyrevelferd med tanke på lett kalving. Noen fôrer fram anguskrysninger til mellomkalv, mens andre lar Angus kvigekalver få en beitesesong og slakter dem etter jul på gunstig tidspunkt i prisløypa. Økonomisk mener Jorunn det ikke er tvil om at krysningskalver gir en vesentlig økonomisk gevinst, men det krever bruk av REDX for at det kan legges inn kjøttfesæd på flere kyr. Bøygen for en del er en konsentrert inseminasjonssesong der det ikke er plass for mye omløp. Derfor anbefaler Jorunn bare en inseminasjon med REDX og konvensjonell sæd ved omløp.

- For å lykkes med kjønnsseparert sæd er det viktig å inseminere litt senere i brunsten, understreker Jorunn. – Hvis brunsten er oppdaget på morgenen og inseminøren kommer midt på dagen bør det heller brukes konvensjonell sæd.

Noen tips

Jorunn synes det er nyttig å bruke prognoseprogrammet til Tine som viser hvilke kyr som har betalt mest for seg i «husleie». Som eksempel viser hun at forskjellen mellom to kyr i besetningen er på hele 14 700 kr.
Indeks må sjekkes mot eksteriør: Om indeksen indikerer korte spener, mensspenene er lange er det viktig å unngå okse som nedarver lange spener
Kyr/kviger med «rusk» i eksteriøret kan det brukes Angus på
Prioriter REDX til kviger med høye avlsverdier
Veldig lave indekser retter Geno avlsplan opp automatisk

«- For å lykkes med kjønnsseparert sæd er det viktig å inseminere litt senere i brunsten»

Omvendt kvigeangst

Etter en lang karriere med vurderinger har Jorunn Heggheim et trent øye der lite unnslipper. Noteringsskjemaet brukes flittig under vurderingsrunden.

Angsten for ikke å få tok rekrutteringskviger blir ofte oppgitt som en viktig grunn til at bruken av kjønnsseparert sæd ikke øker raskere. Jorunn mener en del også får omvendt kvigeangst: De får altfor mange kviger og i dagens marked er det ikke lett å omsette åringskviger. Jorunn synes også det slaktes for mange førstegangskalvere.

- Noen setter ei grense på 30 liter melk for at kviga skal få bli med videre, men jeg er sikker på at mange kviger som melker 28 liter i første laktasjon kunne blitt gode kyr.

Skuffet over at de ikke er med på embryo-satsingen

Jorunn legger ikke skjul på at hun er skuffet over at hennes distrikt ikke er prioritert område for embryo. Hun har forståelse for bakgrunnen for at det ble slik, men synes det skurrer litt med samvirketanken.

- Dette betyr at vårt område detter litt ut i avlskonkurransen siden det bil bli flere og flere eliteokser etter embryo. Kanskje burde avlsdiplom og statuett heller bli delt ut til oppdretter av mora enn til en som bare har lagt inn et embryo fra Geno, undrer Jorunn.

Noen gode råd

Holdbarheten på NRF-kyrne er etter Jorunns mening bedre enn det ser ut til. Fortsatt satser mange på stor utskifting med tanke på kjøttproduksjon. Jorunn tror det er mer å hente på å beholde kyrne lenger og øke kjøttproduksjonen med bruksdyrkryssing. Utfordringen på en del fjøs er å få stormelkerne drektige tidlig nok etter kalving.

- Jeg anbefaler også å prøve å inseminere på brunst to på kyr som har kalva litt sent i forhold til det en har ønske om for å få de med videre. Har du ikke sett brunst innen 40 dager må du få kua undersøkt. Det kan være ei ku med cyster som det er viktig å få behandlet.

For NRF-avlen framover understreker Jorunn betydningen av vektlegging på jureksteriør. Dette er viktig både med tanke på konkurransen fra Holstein og den sterke framgangen på melk. Med den sterke vekten på melk tror Jorunn at NRF vil utvikle seg mer i retning melketype.

- Selv om NRF-kua beveger seg bort fra kombikua og mer i retning melketype er det viktig at den har mer kjøtt på kroppen enn holsteinkua, avslutter Jorunn.

Da ble det en plan

Etter vurderingen av kviger og kyr er unnagjort er det tid for utplukk av okser. Ingenting blir overlatt til tilfeldighetene da Jorunn Heggheim og Rune Berget Espeland diskuterer oksevalg. Både GS-indekser og indekser til mor (eventuelt lenger bakover) og aktuell okse sjekkes. En god indeks for jur kan skjule mangler som det er viktig å få rettet opp og ikke forsterket med valg av okse.

På fjøset til Rune Berget Espeland i Gaular i Sunnfjord er det flere kviger med høye avlsverdier som skal insemineres med REDX. Utvalget av okser er en del ganger for dårlig, og bestilling er heller ikke enkelt når det er tre veterinærer som inseminerer hverdager pluss andre som er med i vaktsamarbeidet. Flere og flere velger derfor å ha egen sæddunk.

Buskap blir med da avlsrådgiver Jorunn Heggheim vurderer dyra på fjøset til Rune Berget Espeland. Han driver melkeproduksjon i Gaular i Sunnfjord en kort kjøretur fra Førde lufthamn. Melkekvoten er på 280 000 liter og det er rundt 40 kalvinger i året i besetningen. Rune forteller at han nå GS-tester systematisk og snittet for kvigekalvene født i år er 30 i avlsverdi, mens landssnittet er 18. De ligger også over landssnittet for kg melk. Rune forteller at han prøvde noen få doser REDX helt i starten. Dårlig tilslag den gangen gjorde at han ble skeptisk, men nå er han klar for å prøve igjen. Avlsplanen som Jorunn setter opp ender med 35 konvensjonelle NRF, 6 REDX og 7 kjønnsseparert Angus. Rune innrømmer at han tar det litt forsiktig og kanskje kunne brukt litt mer Angus. Selv om krysningene må slaktes ved 12 måneders alder på grunn av plassmangel, forteller Rune at han ser stor forskjell på krysningene og de som er ren NRF. Noen krysninger kommer opp i R, og det skjer aldri med NRF. Han trenger 10 kviger til påsett, men vil gjerne ha 15 for å ha litt å velge i. Rune er klar på at det er melk som er pri. 1, og derfor er det ikke aktuelt å bruke en okse med lav indeks for kg melk. Han vil ikke at kyrne skal bli større, så okser som nedarver store dyr kuttes også ut.

For Rune betyr riktig stell og en god avlsplan å legge til rette for å få kyr som yter. - Å bruke avlsrådgiver er ikke dyrt i forhold til hva du får igjen. Og Jorunn kjenner nesten dyrene bedre enn meg!

Noen anmerkninger